Filmanalyse av "Braveheart"

William Wallace: Sons of Scotland! I am William Wallace!
Young soldier: William Wallace is 7 feet tall.
William Wallace: Yes, I’ve heard. Kills men by the hundreds,

and if he were here he’d consume the English with fireballs from his

eyes and lightning from his arse! I AM William Wallace. And I see a whole

army of my countrymen here in defiance of tyranny.
You’ve come to fight as free men, and free men you are.
What would you do without freedom? Will you fight?
Veteran soldier: Against that? No! We will run, and we will live.
William Wallace: Aye. Fight and you might die. Run, and you’ll live.

At least a while. And dying in your beds many years from now,

would you be willing to trade all the days from this

day to that for one chance, just one chance, to come

back here and tell our enemies that they may take our lives,

but they’ll never take OUR FREEDOM!

Forteljarstruktur og innhaldsanalyse av Braveheart

Braveheart, som personleg er ein av mine favorittfilmar, er oppbygd på ein enkel og oversiktleg måte der alt skjer i kronologisk rekkefølgje. Handlinga går føre seg dels i England og dels i Skottland, og er forma på denne måten:


Kamera fortel

Filmen opnar med at kamera tar oss med på ei ferd over eit dramatisk landskap med høge fjell, grøne dalar og spegelblanke innsjøar, med stemningsfull sekkepipemusikk i bakgrunnen. Deretter blir me tatt med ned i ein grøn skog der eit følgje kjem ridande. Me er i Skottland. Året er 1280 e.Kr.

Forteljar fortel

Mens følgjet rir forbi, får me høyra om korleis Skottland er i konflikt med England etter at kongen av Skottland døydde utan ein arving til å overta trona. Den engelske kongen, Edward the Longshanks, kravde den skotske trona for seg sjølv, noko dei Skottland sine adelsmennene ikkje fann seg i. Dei kjempa mot han, og kvarandre, over krona. Derfor inviterte Longshanks dei til å diskutera ei våpenkvile. Ein bonde i dette grevskapet var Malcolm Wallace – og slik byrjar historia om William Wallace.


Den unge William Wallace

Me følgjer det ridande følgjet inn i ein liten landsby, her møtet om våpenkvila skal haldast på ein låve. To andre som er på veg hit er Malcolm Wallace og eldstesonen John. Men når dei kjem fram møter dei eit grufullt syn: inne i låven finn dei alle medadelsmennene sine drepne. Og slik byrjar den første konflikten i Braveheart.

Etter denne hendinga vert bøndene opprørske, og bestemmer seg for å slå tilbake mot engelskmennene. Malcolm og John etterlet seg minstemann William på garden og sluttar seg til dei andre bøndene på jakt etter hemn. Men bøndene er for undertallige, og både faren og broren til William vert drepne i kampen. William er no aleine og vert derfor henta og tatt med til utlandet av onkelen. Han vender ikkje tilbake før mange år seinare.


Mange år seinare – under engelsk herredøme

På barbarisk vis har kong Edward av England no midlertidig overteke den skotske trona – men har problem med å herska over skottane og fedrelandet deira. For å bli kvitt ”problemet”, altså skottane, innfører han derfor Primae Noctis. Primae Noctis er ein gammal skikk som i dette tilfellet gjekk ut på at når ei skotsk jente gifta seg, skulle dei engelske adelsmennene ha seksuell rett over henne på bryllaupsnatta.

Samtidig som dette går føre seg i London, vender William Wallace tilbake til heimlandsbyen. Her møter han barndomsvenninna Murron, og etter kort tid giftar dei seg i hemmelegheit. Men dei er ikkje forsiktige nok. Ei gruppe engelske soldatar som tilfeldigvis er i landsbyen får mistanke om ekteskapet, og Murron blir forsøkt valdteken. Og det er no me får sjå den verkelege William Wallace. Rasande går han til angrep på soldatane, som svarar med å kutte strupa over på stakkars Murron. Gal av sorg og sinne slaktar William ned den eine soldaten etter den andre – og slik byrjar kampen mot det engelske overherredømet.

Krig

Kampen som eigentleg begynte som hemn over kvinna han elska, utviklar seg etter kvart til å bli ein heftig frigjeringskamp for fedrelandet. Bøndene frå nabolandsbyane sluttar seg til William, og etter kvart veks den vesle opprørske gruppa til ein hær av fridomstørstige skottar. Garnison etter garnison vert drepne og jaga heim av William og resten av opprørarane, og til slutt ser ikkje kong Edward anna råd enn å senda hæren sin til Skottland.

Og det er her, på slagmarka i Stirling, at William Wallace held det som etter mi meining må vera ein av dei beste talane i filmhistoria (sjå øvst). Han manar dei undertallige landsmennene sine til ein kamp som verkar håplaus. Men ved hjelp av William si utspekulerte krigføring og skottane sitt hat mot engelskmennene, sigrar William og mennene hans trass i at engelskmennene er tre gonger så mange som dei. Etter denne hendinga sluttar til og med dei skotske adelsmennene seg til William, og utnemner han til riddar.

Invasjon av England

Trass i at dei no har lykkast i å få engelskmennene ut av Skottland, har ikkje William planar om å gi seg enno. Dei rykker inn i England, angrip og sigrar over York. Og om ikkje før, så har William no verkeleg pådrege seg kong Edwards vreide. Kongen tilkallar forsterkingar frå Irland, Wales og Frankrike på same tid som han sender svigerdottera for å diskutera våpenkvile med William i York. Men når kronprinsessa får greie på at svigerfaren har lurt han, reiser ho rett tilbake til William og fortel om bedrageriet. Slik får William tid til å samla den skotske adelen i Edinburgh saman til krigsråd. Adelsmennene er først uvillige til å gå i krig mot den store hæren til kong Edward, men etter overtaling frå William lovar dei å gi sin fulle støtte.


Forræderi

I Falkirk brakar dei to hærane saman. Men midt i kampens hete forlet alle dei skotske adelsmenne slagmarka og bedreg dermed både William og fedrelandet. Skottane sit no fast i ei umogleg knipe, og har ikkje anna val enn å flykta. Berre William og ei lita gruppe skottar kjem seg frå slaget med livet i behald.

No er William og dei attverande mennene hans desperate etter hjelp for å kunna halda fram kampen for fridomen. Den skotske adelen lovar på nytt å samla seg bak William viss han berre er villig til å tilgi dei bedrageriet ved Falkirk. William er klar over faren for bakhald, men veit at han ikkje kjem nokon veg utan støtta til adelsmennene. Han tek sjansen og reiser for å møta dei i Edinburgh.

Formanalyse av Braveheart

Struktur

Braveheart er ein tradisjonell film frå ende til annan. Den følgjer så godt som Hollywood-modellen til punkt og prikke, med eit tydeleg anslag og ei typisk utvikling der helten møter på stadig større utfordringar. Det herskar ikkje tvil om kven helten er; det er sjølvsagt vår kjære William Wallace. Han er ein typisk heltefigur – stor og sterk, og tvers gjennom god. Skurken er openbart den omsynslause, brutale og egoistiske kong Edward the Longshanks.

Vidare er det også mange småkonfliktar i Braveheart som blir avslutta før hovudkonflikten verkeleg trappar opp. Til dømes det hemmelege forholdet mellom William og Murron, og det hemmelege forholdet mellom kronprinsen av England og kameraten hans. Men i motsetning til den tradisjonelle Hollywood-modellen, synest eg ikkje at Braveheart har eit veldig openbart point of no return. Etter mi meining er det fleire vendepunkt, til dømes når William drep den engelske garnisonen etter å ha mista Murron, men også etter at dei har sigra over den engelske hæren ved Stirling.

Eg vil også påstå at Braveheart har ein del eventyrtrekk. Me befinn oss i høgste grad i eit moralsk univers der Skottland er den gode sida og England er den vonde. Mangelen på fridom sender den gode helten vår på ”oppdrag”, og han møter skurkar, men også mange gode hjelparar undervegs, deriblant den engelske kronprinsessa.

Så når det kjem til sjanger, vil eg sei at Braveheart er ein samansett film. Det er heilt klart ein actionfilm – det skjer noko heile tida, og filmen er prega av mange og valdsame slag. Men ettersom filmen også har mange eventyrtrekk, er det kanskje rettast å sei at Braveheart hovudsakeleg tilhøyrer sjangeren actioneventyr. Men eg vil påstå at den kjem litt under drama også, då det hovudsakeleg er direkte tale som får historia fram. Det er heller ikkje til å koma unna at Braveheart er ein romantisk film. William og Murron er meint for kvarandre; det er openlyst frå første stund. At Murron døyr, er forferdeleg trist, men likevel synest eg der er ein rørande romantikk i måten William reagerer på. Så høgt elska han kona si, at han er villig til å ta livet av hundrevis av menn for å hemna drapet og utsletta den hovudsakelege grunnen til at ho blei drepen.


Epoke, stil og uttrykk

I Braveheart er ingenting overlate til tilfeldigheitane. Filmen er svært nøyaktig planlagt og gjennomført frå a til å både når det gjeld mise-en-scene, kinematografi, lyd og klipping. Når det kjem til epoke og uttrykk er det ingen tvil om at Braveheart tilhøyrer klassisk forteljande film. Til dømes ser ingen av skodespelarane rett inn i kamera, og filmen er full av parallellhandlingar.


Lyd og lys

Lyd og lys to element som aktivt er med på å skapa stemningar i Braveheart. Den vakre og særprega sekkepipemusikken er tilstades gjennom nesten heile filmen, og får verkeleg fram kjensler i meg. Eg føler meg nesten patriotisk på vegne av dei undertrykte skottane.

Lysbruken får også fram ei romantisk og eventyraktig stemning gjennom filmen. Ofte er lyset mjukt og dempa, og kombinert med musikken får det deg verkeleg i den rette stemninga.

Kvifor Braveheart

Braveheart er ein film som traff meg midt i hjartet, og eg synest nesten den berre blir betre og betre for kvar gong eg ser den. For det første er eg veldig glad i historie, og derfor er eg også glad i historiske filmar generelt. For det andre er filmar basert på sanne historiar definitivt dei eg likar best. Eg synest filmane med ein gong blir så mykje meir meiningsfulle når dei gjengir verkelege hendingar.

Det utrulige med Braveheart synest eg først og fremst er korleis dei får fram kjenslene i meg. Eg har ikkje tal på kor mange frysningar eg har fått av filmen. Det er som om du blir ein del av dei skottske bøndene, som om du er ein av dei – saman i kampen mot det engelske overherredømet.

Vidare er eg ein stor fan av Mel Gibson – eg synest han er ein fantastisk regissør og skodespelar, og han kler rolla som William Wallace perfekt. Korleis han har klart å gjengi ein så blodig historie på ein så vakker måte imponerer meg.

Men filmen er også litt komplisert. Ein må følgja godt med for å få med seg alle detaljar og for å forstå samanhengen i alt som skjer. Å analysera Braveheart syntest eg derfor var ein god anledning til å verkeleg gå gjennom filmen og få med alle små detaljar. Men hovudårsaka til at eg valde Braveheart er jo som sagt at det er ein fantastisk film, som eg vil anbefala alle til å sjå!